Pappaer overalt

Pappaer overalt

9788202476366
“Pappaer overalt” Kaia Dahle Nyhus. 2015. Cappelen Damm

“Lukas samler på klistremerker i en bok.
Anne samler på rare penger fra langt borte.
Haron samler på reflekser.
Han har hvite og blå og rosa og en som ser ut som en bjørn.

Jeg samler på pappaer”

I det jeg kaller for mitt “raid” på biblioteker her om dagen, var det spesielt en bok som virkelig fikk min oppmerksomhet, nettopp “Pappaer overalt” av Kaia Linnea Dahle Nyhus. Det som aller mest fanget min oppmerksomhet var selvfølgelig etternavnene hennes. Man trenger ikke være barnebok-forsker for å vite hvem denne jenta er datteren til; nemlig Gro Dahle og Svein Nyhus. Dette er to prisbelønte forfattere (Svein Nyhus også illustratør) som har et ganske langt forfatterskap bak seg begge to, hvor noe av det de er aller mest kjent for er sine skildringer av tabu-belagte temaer i sine barnebøker; blandt annet depresjon, omsorgssvikt og vold i hjemmet.
Det er vel da ikke veldig rart at med så utrolig inspirerende foreldre som er noen av de aller beste i hva de gjør, får en datter som også vil prøve seg på barnebok-sjangeren. Og dette med stort hell! (Det ligger jo tross alt i blodet)

Boka bygger på en dramatisert forteller; altså jeg-personen som tar oss med overalt hvor han samler på pappaer, i mangelen på sin egen pappa. Han finner pappaer på gata, i barnehagen, på butikken og noenganger på tv. Noen pappaer lukter sokker, panteautomat eller grillkylling.

Skjermbilde 2015-12-18 12.16.42
“Pappaer overalt” Kaia Dahle Nyhus 2015. Cappelen Damm. 2.oppslag

Boka er kategorisert i hvor pappaene er, hvem pappaene er, hvordan pappaene ser ut og hva pappaene gjør. Pappaene blir deretter kategorisert i esker etter deres særtrekk, av hovedpersonen. Ved nesten hvert oppslag spør jeg-personen seg hvordan sin egen pappa er, utifra sine observasjoner av andres pappaer. Her viser hovedpersonen en nysgjerrighet og kanskje også et savn av sin egen pappa, ved å spørre seg selv hvordan pappaen ser ut, og ønskene om hvordan pappaen sin skal være. Ved å se på det fra et fantastisk-perspektiv kan jo alle disse scenarioene gå i oppfyllelse. Pappaen kan være en tryllekustner som ligner på han selv, og bor i et stort slått der de kunne lekt og hatt det gøy hele dagen. Desverre så er vel kanskje realiteten at pappaen kanskje ikke ville være pappa mer, eller i det hele tatt var ikke var en særlig god pappa, eller at pappa er død.

Hovedpersonen er strategisk plassert i bildene, der han er en observatør av pappaene og familiene deres. Dette er med på å understreke hvordan hovedpersonen samler ved å observere pappaene; hvordan de er, hvordan de ser ut og hva de gjør, for å så kategorisere pappaene i esker. Disse eskene er også noe man møter på innsidepermen foran og bak i boka. Den tydelige symbolikken om at de tomme eskene er tomrom i mangelen på en pappa, er noe jeg som voksen-leser raskt fanger opp. Derfor vil jeg si det er veldig viktig at man ikke blar fort forbi forside- og baksideperm. Her kan man også snakke med barna om hvorfor man tror det er mange esker der eller hva eskene blir brukt til.

Illustrasjonene er originale, og ulikt det meste jeg har sett før. Fargepaletten er minimal med bare grønn, rød, svart og hvit. Det er også spart på detaljene i illustrasjonene, i motsetning til forrige bok jeg skrev om, der detaljene er det som bærer boka. Alikevel liker jeg illustrasjonene godt. Selv om de ikke er de mest detaljrike, er de alikevel laget på den måten at de jobber sammen med verbalteksten. Modalitetene utfyller hverandre, samtidig som de også har sine spesialiserte oppgaver om hvilken informasjon de skal gi. Dette gir muligheter for den litterære samtalen undeveis og etter formidlingen.

I min research av denne boka kom jeg over boka “Pappa” som er skrevet av akkurat pappaen til Kaia Dahle Nyhus i 1998 (Svein Nyhus). Her handler det om Tommy som skal legge seg, men heller fantaserer om pappaen sin som han aldri har møtt. I begge bøkene får man ingen svar på hvor pappa er, om pappa lever, om pappa ikke ville være pappa mer eller om pappa noengang kommer tilbake. Bare et savn og ønsket om hvordan pappa skal være. Noe som treffer meg ganske hard ved begge bøkene er jo at jeg i aller høyeste grad kan relatere meg til disse bøkene, da jeg mistet min pappa da jeg var ganske ung. Jeg har absolutt minner om hvordan pappa var og så ut og hva han drev med, men jeg tenker ofte på hvordan pappa ville vært nå.

“Pappaer overalt” er en bok som tar opp lengselen etter en forelder på en veldig fin måte, hvor man ikke får svaret på hvordan pappaen til hovedpersonen er, hvor han er eller hvorfor han ikke er der. Hovedpersonen viser nesten til at han “godtar” at pappa ikke er der, men at han er hans pappa utansett hvor i verden pappa måtte være.

” Og en av alle pappaene er min pappa.
For min pappa er min pappa. Og min pappa er bare min.”


– Stine

Litteratur:

Birkeland, Tone., Mjør, Ingeborg. 2012. Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Nyhus, Kaia Dahle. 2015. Pappaer overalt. Oslo: Cappelen Damm

 

Bilder:

“Pappaer overalt” Kaia Dahle Nyhus. 2015. Cappelen Damm. Hentet fra: https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/bildeb%C3%B8ker/pappaer-overalt-kaia-linnea-dahle-nyhus-9788202476366

“Pappaer overalt” Kaia Dahle Nyhus. 2015. Cappelen Damm. 2. oppslag. Hentet fra: https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/bildeb%C3%B8ker/pappaer-overalt-kaia-linnea-dahle-nyhus-9788202476366

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s